Krus med F/F Helmer Hanssen

Tekst: Ida Christine Apalnes
Foto: Ida Christine Apalnes

I kurset Arctic Marin Biology er det lagt inn et forskningskrus som går langs den nordvestlige delen av Spitsbergen. Uten tvil semesterets høydepunkt. På grunn av koronasituasjonen, valgte UNIS og følge alle forhåndsregler slik at sjansen for at dette kruset skulle bli avlyst var lav. Derfor hadde vi en 10 dagers karantene før vi mønstret om bord F/F Helmer Hanssen den 5 mai. Helmer Hanssen er ombygd til en flytende forskningsstasjon, der det er flere labber om bord til ulike undersøkelser. Disse labbene, samt våre lugarer var under dekk, og det tok ikke lang tid før jeg måtte ty til en reisesyketabelltet, så sjøvant som jeg er.  

På et forskningskrus hører det med mye utstyr, og store delen av første dagen ble brukt til å pakke ut alt fra multinett, bøker, mikroskoper og luper. I løpet av de 5 dagene vi skulle være om bord skulle vi igjennom fire ulike stasjoner og oppgaver; bentos (bunndyr), fisk, primærprodusenter (alger) og zooplankton. Min gruppe begynte kruset med bunndyr, der vi skulle se på dyrene som levde på og i havbunnen. Det første som sto på planen etter at utstyret så å si var på plass, var bunntrål, der vi skulle se på «by-catch» av bentiske dyr. Da var det bare å få på seg regntøy og inn på fiskelabben for å hjelpe til med å sortere fangsten, både fisk og bunndyr. Når det var gjort var det å for oss å telle og finsortere vår fangst for å artsbestemme og måle sjøstjerner til fremtidig forsking og datasamlinger.

I løpet av dagen måtte ¾ av gruppa, inkludert meg, opp på brua for å «se horisonten» og trekke luft. Når vi kommer opp, var det styrmannen som var på vakt, og han ble noe forskrekket når det kommer 3 stykker opp, smålig ute av det på grunn av sjøsyke, samtidig som båten befant seg inne i en fjord på helt flatt vann. Vi hadde ikke seilet noe lengre ut enn at vi fremdeles kunne se Longyearbyen. Men ingen ting er så ille at det ikke er godt for noe. Mens vi sto ute på brua fikk vi vårt første og kanskje nærmeste opplevelse med havhesten, en stormfugl som gjennom hele toktet svevde langsmed båten. Mens vi sto ute ved broa, svevde en hel haug av disse fuglene rett ved siden av oss; nesten så nærme at vi kunne strekke ut hånda og ta på de. Det var en ganske så spesiell opplevelse å få lov til å være så nærme disse dyrene. Etter 5 dager på båten merket jeg at jeg begynte å bli ganske glad i disse trofaste følgesvennene.

Senere på dagen skulle vi ta en «grab». Da blir en liten «kjeve» sendte ned til bunnen og tok et jafs av havbunnen. Når denne var kommet opp, var det å sette opp et vaskebord og begynner å vaske og sile ut prøven for å få tak i dyrene. For å illustrere det litt bedre så kan jeg fortelle at vi sto med henda i sølevann og lekte med leire. Det var med en stor lettelse for samtlige å få stå ute på dekk i frisk luft, samt å få med seg omgivelsene, siden store deler av dagen ble tilbrakt under dekk. Dessverre ble vi ikke ferdig med vasking, da det var på tide med en pelagisk trål og alle, unntatt båtens faste mannskap, måtte bort fra dekk. Klokken ble 22:00 før vi omsider kunne sette oss ned og begynne med å artsbestemme prøven. Nærmere 00:00 tok vi kvelden, og første dagen om bord Helmer Hanssen var over og vi var endelig på veg ut av Isfjorden.