Utveksling Svalbard 2021

Tekst: Ida Christine Apalnes
Bilder: Ida Christine Apalnes, Ingrid Therese Kleppe Normann.

Til tross for koronarestriksjoner som digital undervisning, stengte universiteter og maskepåbud hvor enn du går, fikk vil lov til å reise opp på Svalbard i slutten av uke 3 der vi forhåpentligvis skal tilbringe hele semesteret, koronatiltak forbeholdt. Etter en litt lengre mellomlanding i Tromsø grunnet underkjølt regn og salting av rullebanen, kom vi oss omsider frem.

På Svalbard er det slik at flybussen den venter, uavhengig av hvor forsinket flyet er. For studenter koster det 50 kr og det tar ca. 12 minutter å kjøre fra flyplassen til Nybyen. Sjåføren ga oss en guided tour der vi kjørte gjennom «storbyen» og mente vi var heldig for til tross for forsinkelsene, slapp vi unna den verste rushtrafikken..

Vi er to studenter fra bachelor i biologi ved UiA som skal ha et semester her på verdens nordligste universitet. Jeg bor i brakke 3 i Nybyen, sammen med de aller fleste andre biologistudenter, mens ho andre bor på det litt mer moderne, veldig mye mer sentrale studenthjemmet Sjøskrenten. Etter en rask telefon hjem etter ankomst, var det bare å kle på seg for så å gå den 3km lange vegen ned til sentrum av Longyearbyen for å handle mat og får å titte i de 4 ulike sportsbutikkene byen har å tilby. For er det en ting du får kjøpt her i Longyear, så er det sportsutstyr.

Alle studenter som kommer hit for å studere har vært i 10 dagers karantene. Svalbard har vært så heldig at de ikke har hatt et eneste koronatilfelle så langt i pandemien, og vi krysser fingrene for at det forsetter slik. Derfor var det med blandede følelser og et lite snev av korona- og tiltaksangst at brakka samlet seg for å spise taco sammen for ikke å snakke om felles frokost for de som var våkne dagen etterpå. Men så utrolig godt det er å kunne være sammen med andre mennesker igjen!

Selv om universitetet er stengt, og vi har digital undervisning ut januar, er lokalsamfunnet her oppe flinke til å komme med tilbud til beboerne i byen slik at vi ikke sitter inne hver for oss hele tida. Dagen etter ankomst gikk vi ned til en skøytebane der det var gratis utlån av skøyter samt en bålpanne. Det å ikke ha en pølsepinne er et luksusproblem jeg aldri trodde jeg kom til å møte på, men her oppe finnes det ikke et eneste tre du kan knekke av en grein for å steke pølsene. Heldigvis var det noen snartenkte mennesker som hadde tatt med gafler til alle sammen. Etter en rekke aktiviteter for å få tilbake varmen, innså vi at tærne var like frossen som det pølsene hadde blitt og vi gikk opp igjen til brakka.   

Julen for vår del har vært lang og etter å ha tilbringe halvannen måned på sofaen, riktig nok med variasjoner mellom ulike stuer og senga, er det litt tungt å vende seg til ca. 12 tusen skritt i gjennomsnitt daglig. På søndag fikk vi en liten påminnelse av vi er 78 grader nord og knappe 120 mil fra Nordpolen, med sterk vind og det som virker som snøstorm til tider. Noen ganger blåser det så ille at jeg kunne høre snøen som pisker på ruta mens hele brakka ristet og ulte under de verste vindkastene. Noen av oss bestemte oss for å trosse været, og kledde på oss slik at man til slutt bare så øynene. Jeg kan vel innrømme at jeg ikke var så høy på hatten der jeg gikk som en ballong med tre lag klær på både over- og underdelen, også løp det ei yngre jente forbi med det som så ut som relativt lite klær, pannebånd og ingenting foran ansiktet. Målet er vel å bli like tilpasset været som de lokale i løpet av semesteret.

Mandagen markerte begynnelsen for semesteret der vi fikk introduksjon til sikkerhetskurset. Etter å ha blitt skremt av risikoen med å bo her oppe, med fare for isbjørner, parasitter, skredfare og en mulighet for å bli angrepet av rabiesdyr, var første dag tilbake på universitetet over. En god, myk og litt skremmende start på hverdagen.

Dagen etter var sikkerhetskurset i gang igjen med «polar bear safety» og riktig bekledning for den arktiske vinteren. Vi fikk en innføring av hvordan best skremme bort en bjørn, hørt skrekkhistorier fra andre UNIS studenter som våknet opp til synet av bamsen med en pote innenfor hyttedøra, og sett på en mann kle på seg 3 lag innendørs. Dagen ble avsluttet med introduksjon til artic environmental management og en påminnelse om at, joda, vi går fortsatt på et universitet selv om alt frem til nå har følt ut som en leirskole. Mellom forelesningene er det godt å komme seg ut for å skue etter dyrelivet og nordlyset.

Reinsdyrene på Svalbard er en stedegen art, og finnes bare her. Den er kjempeliten i forhold til reinen på fastlands Norge, og ikke skvetten i det hele tatt. Et must å se for alle som kommer opp hit. Om mulig kunne man sikkert ha gått helt bort til den uten at den hadde enset deg, men som de gode biologistudentene vi er, er det viktig å respektere dyrene, og holde god avstand. Og som vi fikk beskjed om på mandag: du veit aldri når du kan bli angrepet av et dyr med rabies.  

Resten av uka gikk til sikkerhetskurset, med noen innslag av innføringer i de to andre fagene vi skal ha her oppe. Sikkerhetskurset er for at vi skal kunne være klar over farene, og sikkerhetstiltakene ved å bo og arbeide på felt her oppe og prosedyrer hvis en ulykke skulle skje. De første ukene i februar skal vi gjøre teori om til praksis med skytetrening, buddy rescue i isbreer og redning ved isråk (hvis noen har gått gjennom isen, altså vi skal bade på 78 grader nord).

En ting som kom veldig overrasket på meg er polarnatta. Jeg blir ikke så påvirket av mørket som det jeg hadde trodd før jeg kom opp hit. Faktisk så merker jeg at jeg har blitt veldig glad i mørketida. Det er en helt spesiell atmosfære i hele byen. Tempoet er roligere. Det er liksom ingenting som haster. Månen er oppe 24/7, og du kan følge den over himmelen gjennom hele dagen. Samtidig så blir det lysere og lysere hver dag. Eller, lysere er vel litt å ta i. Himmelen blir mer og mer blå for hver dag; konseptet med «blåtimen» har fått en helt annen betydning etter at man har bodd her oppe i januar. Konseptet med «lysere» er også blitt en del annerledes. Når det er så blått at du kan se fjellene på andre siden av Isfjorden, og ikke lenger bare konturen, da er det lyst!

Natt til tirsdag kom nordlyset. Ved fare for brann så veit vi at vi i brakke 3 kan komme oss ut i løpet to minutter. Etter at en varslet om nordlyset, hørtes det løping, dunking og rask påkledning av boblejakker i alle rom. Tannbørsten ble kastet i vasken, vottene glemt inne, og skoene usnørte, men nordlys fikk jeg endelig sett. Tiden gikk så utrolig fort. Det var ikke før jeg satt inne i senga igjen at jeg innså at jeg hadde vært uten i 45 minutter for å stirre opp på himmelen. Det var en veldig trøtt gjeng med kink i nakken som møttes på kjøkkenet dagen etterpå, klar for en ny dag med sikkerhetskurs.