Skrevet av Tor Henrik Ulsted og Tor Arild Esperås
Vår oppgave var ikke en del av de utlyste problemstillingene. Denne kom vi opp med helt selv.
Da bacheloroppgavene ble publisert var det en del interessante problemstillinger som ble utlyst. I starten, så hadde jeg ikke en partner og måtte først være på leting etter dette. Etter 10 sekunders betekningstid så kom jeg på en person jeg kunne tenkt meg å jobbe med og spurte da om det. Deretter begynte prosessen med å finne noe som passet oss begge. Tor Arild hadde allerede vært i et prosjekt med kartlegging av hekkende hubro i noen år og ønsket å da kunne gjøre sitt eget forskningsprosjekt som baserte seg på kjente hekkelokaliteter for arten. Dette var også interessant for min del og ville mer enn gjerne være en del av den. Og til slutt endte vi opp med å se på proporsjonale forskjeller hos smågnagere og andre byttedyr i Hubroens diett i alpine og boreale barskoger i Agder, Norge.
Siden oppgaven ikke var en del av de utlyste problemstillingene, ba det på utfordringer en kanskje ellers ikke hadde kommet ovenfor. Å velge en egen oppgave er en lur måte å få alle aspekter ved det å gjennomføre et forskningsprosjekt på. Ikke bare må dere komme på en fornuftig problemstilling som kan gjennomføres, men dere må også lage egen metode og velge utstyr som skal brukes. Disse utfordringene betyr at man må lese forskningsartikler og spør andre erfarne om hjelp for å finne ut av riktig fremgangsmåte, hva som er viktig å tenke på og hva slags utstyr som er normalt å bruke.
Oppsettet
I starten satt vi oss ned og diskuterte hva vi ville se på og hvordan vi skulle gå frem. For å finne ut av dette så vi litt på tidligere forskning, samt at Tor Arild allerede hadde litt peiling på hvordan det normalt sett fungerer. Den erfaringen kom godt med i oppgaven for å si det mildt, samt at det var god hjelp i veileder og prosjektansvarlig i alle stadiene, men vi diskuterte spesielt mye med dem i starten. Vi ønsket både felt og analysering av materiale og Hubroen sin diett var perfekt til dette.
Felt
Vi brukte sommeren på å dra ut til ulike hekke-lokaliteter for å samle inn materiale sammen med en annen gjeng som driver med Hubroen på vanlig basis. Så jeg slang meg egentlig bare på da de skulle ut å kartlegge hekkelokaliteter og status. Tor Arild var som sagt med på dette initiativet fra før av. Vi samlet inn gulpeboller, beinrester, fjær og videoklipp med viltkamera fra hekkeplasser og ribbeplasser som senere skulle brukes til analysering.
Analysering
For å finne ut av hvilke arter Hubroen hadde spist, oppløste vi gulpeboller i varmt vann og plukket ut beinrester fra disse. Vi sorterte det i kar og tok det med videre til analysering. Da vi analyserte fjær, brukte vi en bok, Feathers: identification for bird conservation (Cieślak & Dul, 2006), og featherbase til å artsbestemme. I tillegg, fikk vi veldig god hjelp fra Roar Solheim på naturmuseet i analyseringen av fjær og noen beinrester.
Det ble veldig mange beinrester å analysere og vi brukte videoskop som man kunne koble til PC-en. Vi hadde fått en kopi av analyseringsmaterialet til Jeroen van der Kooij, som Tor Arild allerede kjente til, som hjalp veldig i analyseringsprosessen av kjever. Kjevene var hovedsakelig beinrestene vi lette etter, men dersom det var noen unike eller store beinrester tok vi også vare på disse. Alt etter hva som kunne være mulig å finne ut av.
Skriveprosessen
Vi satt på universitetet og jobbet i lag, med noen få avbrekk med hjemmearbeid. Vi brukte R og fikk god hjelp av prosjektansvarlig her. Med rettskriving og rapporten i sin helhet var det veilederen vår som gav god hjelp. Skrivestua på UiA var også til god hjelp her.
Erfaring
Det å lage sin egen oppgave gir mange fordeler videre i studieløpet. Vi kjente godt på selvstendigheten, det var vi som bestemte og måtte finne ut av det neste steget. Ingen hadde fremgangsmåten satt i stein for oss eller resultatene allerede foran seg. Denne selvstendigheten hadde til og med gjort planter i snøleie til et gøyalt prosjekt. Vi erfarte viktigheten med konsekvent og god metode, spesielt hvis en skal få materiale fra andre. Altså er det viktig å rett og slett skrive opp en «steg for steg» metode på hva en skal gjøre, teste denne metoden og justere etter behov. Derfra bruke den endelige metoden som fungerer. Da vil en i større grad få konsekvente resultater som er lett å forholde seg til, samt at andre som skal hjelpe til for en fast plan de må forholde seg til.
Vi fikk hjelp fra mange ulike biologer med god peiling på sitt felt. Tor Arild var av den typen som leste en artikkel, og dersom han ønsket å vite mer, så ringte han hovedforfatteren. Det gav veldig gode resultater. Absolutt å anbefale til folk som lurer på noe eller ønsker mer info. Forskere elsker å snakke om sitt felt, så dersom du vet om noen som kan noe om det du leter etter, ikke vær redd for å ta kontakt med dem! Man får da gratis svar og hjelp til rapporten sin!
Mvh
Tor & Tor
